Fredag pinsehelgen kjørte vi med friskt mot til Preikestolen. Vi kom så vidt ut av byn før vi traff på køen av biler full av håndballglade barn på vei på stordcup.
8 lange timer senere var vi på plass ved preikestolen. Vi hadde på forhånd tenk å stå på parkeringsplassen over natten, men der var det forbudt for bobiler mellom 22-06. Så vet dere det. Heldigvis finnes det både bobilparkering ( som vi valgte), og stor campingplass i nærheten.
Vi sto tidlig opp lørdag morgen , og overaskelsen var stor da vi fikk den siste bobilplassen allerede kl 0730. Ikke nok med det, det var kun turister der. Og oss da 🤣
Etter frokost inntatt på parkeringsplassen satte vi i gang med friskt mot. Sammen med alle turistene… og starten er litt brutal, det er rett opp en grusvei. Allerede her begynte noen å sakke akterut.
Turen er jo bare helt fantastisk! Vi tok oss god tid, flere gode pauser. Ble forbigått av ølldrikkende dansker og joggende fastboere. Det går bratt oppover noen partier. I et parti med mye høye steintrapper ble jeg nesten litt bekymret for noen eldre svensker, men det så ut som det gikk greit. Alle farger, fassonger og aldere gikk på.
Og til slutt åpner landskapet seg, og avslører spektakulær natur! Så mektig at det tar nesten pusten fra deg. Og da er det alt verdt det.
For det var tungt! Faktisk både opp og ned. Jeg kan konstatere at covid fremdeles tuller med pust og kondis, pg at MS gjør sitt med formen. Men vi kom da både opp og ned!
Lykkelig med barn i bobil 