Kjenner på lykken

Det gjør jeg akkurat nå. Det er både fint og sårt samme tid. Jeg blir liksom både glad og trist.

For 10 dager siden fikk jeg en tung beskjed. Ikke bare var det tungt for meg, men også for dem rundt meg. Jeg har siden gått på sterke medisiner og ikke vært helt meg selv. Er vel egentlig ikkehelt det enda.

Men i helgen pakket far i huset bobilen med alt man trenger på tur ,( inkludert 14 bamser, mor hadde sagt at det hildt med 3..). Og så satt vi nesen mot Hemsedal sammen med min fetter og familien hans. De har endelig kjøpt sin 1 bobil !

1 gangen jeg kjente på det, var oppå fjellet. Ble helt satt ut av fargene og hvor vakkert det hele var. Vi kjører alltid denne veien fra vest til øst, men nå så jeg det liksom på ny.

Etter 3 campingplasser fant vi endelig en som var åpen et stykke utenfor sentrum, Evjetun camping. Helt ok sted, til en fin pris.

Vi gikk inn til sentrum lørdag formiddag, og koste oss ved vannet og litt shopping. Det ble taxi tilbake ettersom mor ikke maktet mer.

N

Nå har vi magene fulle av pølser og lørdagsgodt. Vi har spillt spill, og jeg ligger her i sengen og lytter til 2 av de minste som nynner og tegner. Og da tenker jeg at livet er ikke så værst likevel 💖 vi kommer oss gjennom dette som vi har gjort med alt annet!

3 kommentarer om “Kjenner på lykken

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s